Jeg blir irritert når Pappa begynner å mase så sykt om at jeg må legge meg. Det høres ut som at han roper på en hund. At alt må skje med en gang. Om jeg ikke slår av, kommer han og bare trykker på av knappen på dataen. Det samme gjør Mamma.
Altså, det jeg vil frem til er det at når man er fjorten år så kan vi bestemme litt mer en det vi gjorde i fjor. Når man er fjorten år, er man faktisk tenåring! En fjortis er en som sitter langt ut på natt og får helt latterkrampe forran webcameraet. Og får sykt dårlig humor. Det er dette som er morsomt. Bare kødde seg hele kvelden. Og dagen etter, blir man helt vanlig igjen. Dette burde da Mamma og Pappa skjønne! 14 år, det er en alder der man kan bestemme litt mer. De vet jo at jeg klarer faktisk å pusse tennene alene! Ikke at de må vente til at jeg skal legge meg liksom. Det samme med telefon. Jeg kan prate langt utpå natt med hustelefonen (som også er ganske så billig). Men får jeg lov til det? NEI. Hallo, det er mitt problem om jeg blir så sykt trøtt dagen etterpå. Det er meg det blir illest for. Ikke dem. Herregud. Jeg er tenåring!
(Dere som er eldre enn meg nå, tenker sikkert at jeg er ganske "vetlevoksen". Men halloo, dere var sikkert ikke alene om denne tanken her!).