Da var jeg kommet hjem fra kino. Jeg, Jeanette, Hege, Ingrid Helene, Ingeborg og Anna var på filmen Max Manus. Nå lærte jeg faktisk mye mer om krigen. Hvor ille det virkelig var! Bare for å ut og hente posten, kunne man blitt bombandert med tyske soldater med våpner i hånden. Jeg hadde vært liv redd, og hadde gjemt meg langt langt langt bort.
På kinoen satt vi nesten helt fremst, eller, var sånn ca 6 rekker forran oss, og det var kun 4 personer som satt forran oss på alle de 6 rekkene da. De var nesten helt tomme. Jeg sitter ytterst av "venne-flokken". Også i begynnelsen av filmen, så setter det seg en gutt rett ved siden av meg. Jeg bare såg mot Jeanette og himla med øynene og sa: "hva faen var det poenget med?" også lo vi lenge lenge etterpå. Også spurte jeg: "Hvor gammel er han?" Og hun bare: "17-18". Jeg bare: "Er han pen?". Jeanette: "Ja!"
Resten av filmen satt jeg helt stille. Ville ikke snu meg og se bort på han, fordi jeg ville ikke ha øyekontakt med han. Jeg skjønte ikke helt hvorfor han måtte absolutt sette seg helt inntil meg, når det var fullt av andre ledige plasser forran oss. Han gjorde det sikkert kun for å irritere meg. Uff altså!

Nå sitter jeg her og koser meg med pizza. Pizza, igjen. Nå gleder jeg meg til tirsdag, da blir det noe annet enn pizza, skal jeg si dere!

Men, nå trenger jeg deres hjelp. Hva er finest? (håret, altså).