Da var jeg nettopp kommet hjem fra tegningen på skolen. To timer i strekk, og føler fremdeles jeg har en blyant mellom fingrene, og et viskelær i den andre hånden. Pluss, så har jeg en svart pekefing. I niende klasse var det menneskekroppen vi fokuserte på. I år er det ansikt, og det er vanskelig. Øynene, nesen og munnen er bare et strev uten like. Så er det om å gjøre å få øynebrynene helt parallelle med hverandre, og selvfølgelig øynene også. Enten blir nesen for tykk eller for lang, munnen blir for stor eller liten, eller øynene blir for nærme eller for langt fra hverandre.

Mine tegneferdigheter; det eneste jeg er fornøygd med er håret. Og dette skal liksom være et selvportrett? Se øynene på hun i midten. Det ser ut som dukker. OMG! (Han mannen nede til høgre er bare...... en random mann.) Heldigvis er dette kunn en slags type kladd.