Filmen jeg nettopp så på kino var kanskje ikke den beste jeg hadde sett. Til å være norsk var den ganske imponerende, og at en norsk film hadde både en mening i seg var jo bare flott. (I det siste har det jo kun vært norske grøssere i hutt og pine). Filmen handlet om åssen andre ungdommer som lever et litt annet liv enn de som sitter hjemme med foreldrene i armene og all omsorgen dem kan få. Etter at rulleteksten begynte å dale nedover; "oi, jeg er egentlig ganske heldig", tenkte jeg. Jeg vil vel bare si at jeg anbefaler filmen, og at det er en film som man må få med seg.