Da fikk jeg endelig blogge om at ekstremsportveko (festival, for dere som ikke vet hva det er) offisielt er i gang for i år. Disse siste dagene har jeg ikke fått noe tid til å blogge så mye, og det er fordi jeg har gjort alt annet enn å sitte inne fremfor datamaskina. Har møtt utrolig mange nye mennesker på bare noen få dager, og noen av dem har jeg blitt så godt kjent med at "bare noen dager" føles helt uvirkelig ut for meg. Veldig flotte mennesker! 

Dagen i går var utrolig bra. Været var strålende, og siden det var åpning på festivalen, var omtrent alle folkene samlet på samme sted. Først var vi alle og så på selve åpningen, noe som alltid er like stas. Fallskjermhopperne som daler ned fra himmelen. Ellers spiste vi felles mat, satt nede på stranden, enkelte badet, dro opp i hyttene til folka, dro ned igjen til sentrum, gikk litt rundt omkring, kjøpte oss mat igjen, og dro til slutt opp til hyttene igjen. Der ble vi værende til klokken ble alt for mye. Akkurat det kjenner jeg nå...












Trøtte folk.

I dag angrer jeg på at vi drev og klagde på at det var "aaaaaalt for varmt" i går. I dag frister det ikke å se ut vinduet en gang, og i det hele tatt å pelle seg ut døra.