Formen har ikke vært helt på topp i dag. Klokken fem i dag tidlig var jeg kommet til sengs, og våknet i elleve-tiden med hode -og mageverk. Gikk sakte men sikkert opp av senga, og gikk inn på badet for å finne et glass vann. På veien fant jeg den klissvåte buksa mi, og litt lenger borte på gulvet fant jeg den klissvåte toppen min. "Åja, faen, jeg dusjet jo i går jeg... med klær på, tydeligvis". Da jeg fylte glasset med iskaldt vann, kunne jeg kjenne hodet mitt verke som aldri før. Beina mine skalv, hendene og armene. Jeg satt meg ned på det harde baderomsgulvet, og lente den nakne ryggen min på den iskalde veggen. Deretter kunne jeg kjenne varmen formere seg rundt i hele kroppen. Fra tå til hode. Hodet mitt kokte. Jeg styrtet alt det kalde vannet, og glasset var tomt på 1-2-3. Jeg satt der en stund. Hodet var fremdeles varmt. Kokvarmt. Jeg stirret inn i veggen, og la merke til alle detaljene i mellom flisene. 

Faen. Der kom kvalmen. Trodde hodet mitt skulle sprenge der jeg satt, og håpte for fullt at jeg ville kaste opp med en gang, bare for å bli kvitt den forferdelige smerten i magen. Men neida, det ville den absolutt ikke. Jævla kvalme. Jeg reiste meg opp på to bein, og så meg selv i speilet. "Hei du". Jeg fylte i glasset på nytt og gikk inn på rommet. Tok meg en Paracet og la meg i senga. Trodde døden bare var noen få sekunder unna. Magen verket - og verket, og det fikk meg til å ligge i den sykeste fosterstillingen noensinne. Faen, faen faen. Aldri i verden om jeg stikker ut igjen. Nå skal jeg holde meg avholds fra resten av livet.