Da var jeg tilbake igjen. Våknet i dag tidlig av en bråkete gressklipper i hagen. "Ahh, tilbake til hverdagen igjen" tenkte jeg et øyeblikk. Så bare "Men herregud, det er fremdeles litt over to uker igjen av ferien". Til slutt bare "Herregud. Bare to uker. Bare to, fuckings uker!!!". Så spratt jeg opp i senga, og tenkte at siden det bare er et par uker igjen av ferien, må jeg ut og gjøre noe. Jeg drar opp rullegardina. Så står jeg der, med et dobbelt så surere ansiktsuttrykk enn det jeg hadde. Regn, regn, regn, og en klissvåt, mørk asfalt. Åh. Er det mulig?

Jeg går ned for å finne noe å spise, rettere sagt "frokost". Går opp igjen og setter meg ved skrivebordet. Slår på dataen. Venter i hundre år, så begynner alt det morsomme, hehe. Etter en stund legger jeg merke til den store posen fra "Gottebiten" som ligger og venter på at jeg skal åpne den. "Aha, så det er dette jeg skal spise resten av ferien, ja". Blæh. Feit til skolestart.

Neida, huff. Jeg må slutte å tenke negativt. Jeg føler bare at "alle" er borte og at jeg er den "eneste" som er igjen her i bygda. Det er litt kjedelig å føle det sånn. I tillegg til været blir jo alt så mye verre. Forever alone. Forever alone.

Men, så holder jeg humøret litt oppe ved å tenke på alle de fine dagene jeg har hatt i ferien. Da jeg skulle importere bildet over til laptopen, la jeg plutselig merke til disse to bildene på kameraet. Haha, what (??!!). 



Koser meg her ja.